GURISENTRET

Smøla kommune åpnet 23. juli 2009 et unikt kultursenter som er tegnet av arkitektfirmaet Askim/Lantto Arkitekter AS. Det moderne bygget var et av de norske prosjektene som ble presentert på Biennalen i Venezia i 2010.

Gurisentret består av et utendørs amfiteater, slik som de gamle grekere bygde det. For ikke å ta fokus fra den gamle steinkirka fra 1100- tallet, er Gurisentret bygget inn i terrenget og har en ren og enkel utforming.

I senteret er det også kafè med enkel servering, sesongåpen fra mars til september.

Vi er for tiden i en ombyggingsfase, og når vi re-åpner våren 2021 skal historie og kulturminner presenteres på en ny og tidsriktig måte. Det blir digitale utstillinger, bruk av AR og VR. Nekton sitt visningssenter for Havbruk vil også fornyes og ta i bruk moderne teknologi i formidlingen.  Venterom og toaletter for besøkende er åpent hele tiden, med serveringsautomat for kaffe, snacks og brus.

EDØY GAMLE KIRKE

Edøy gamle kirke er en stenkirke fra ca. 1190. Kirken er nevnt i et skriv fra 1695 der det står at kirken er forlenget med syv alen. Kirken brant etter et lynnedslag den 14. januar 1887. Alt treverk og interiør bortsett fra altertavla og noen få andre gjenstander gikk tapt. Altertavla ble etter brannen oppbevart i Kristiansund, men gikk med under bombingen av byen i 1940. Okkupasjonsmakten benyttet kirken som lager under andre verdenskrig. Etter krigen ble kirken gjenoppbygget, og den ble gjeninnviet i 1950. I forbindelse med 800-årsjubileet i 1990 ble kirken pusset opp, og det ble satt inn nytt orgel.

EDØYSTJERNA

I forbindelse med at Smøla kommune bygde Gurisentret i 2009, ble det foretatt ei arkeologisk utgraving her. Det ble avdekt ei stjerneforma steinsetting som har fått navnet Edøystjerna. Den ble funnet i et sjikt på 30-40 cm under dyrka jord, og den var lagd en gang i tidsrommet 200-800 år e.kr.

Edøystjerna er usedvanlig godt bevart og nøye satt sammen. Den har tre armer som går ut fra et midtpunkt. Fra odde til sentrum strekker armene seg 5 meter.

Stjerneforma steinsettinger er knytta til gravanlegg. På Edøya ble det gjort funn som tyder på at det befinner seg mindre graver i tilknytning til stjerna.

En teori er at disse anleggene er knytta til norrøn mytologi og at de illustrerer treet Yggdrasil. Treet har fungert som et kosmologisk symbol som knytter mennesker, verden og himmelen sammen. De stjerneforma armene i Edøystjerna kan være symbol på de tre røtter der gudene møttes til rådslaging.

En kan også anta at kulturminnet er en symbolsk markering rettet mot samfunnet for å markere makt og status. Selve trekantanleggene er ikke nødvendigvis graver. Tydeligvis har de oftest fungert som tomme gravanlegg (kenotafer). De fleste av dem ligger på gårder eller nabogårder der det ble oppført kirker i middelalderen. En kan anta at de markerer makt og kultkontinuitet ettersom kirkene ble bygget av stormannsslekter med sete på store garder sentralt i bygdene. Basert på stjernenes begrensede antall, spesielle form og sentrale plassering, er det blitt tolket som gravanlegg forbeholdt personer med spesiell status og posisjon i samfunnet.

Du kan lese mer om Edøystjerna på Digitalt museum sine sider. Sjekk også ut Kulturminnesøk for andre funn på Edøya.

KULISTEINEN – NORGES DÅPSATTEST

Runeinnskriften på Kulisteinen, som dateres til det tidlige 1000-tallet, betegnes som Norges dåpsattest fordi det er første gang vi kjenner til at navnet «Norge» er brukt på norsk jord. Kulisteinen er også et av de tidligste vitnesbyrd om kristendommens tilstedeværelse i Norge, og en direkte datering av innføringen av kristendommen. Kulisteinen var reist på øya Kuli, Smøla. Innskriften oppfattes som et propagandaskrift for kristendommen, og teksten er av vesentlig betydning for forståelse av kristendommens innføring og nasjonsbyggingen i Norge.

I 1913 hentes steinen inn til Oldsagsamlingen (nåværende NTNU Vitenskapsmuseet) og blir plassert i museets hage. Først i 1956 oppdaget Aslak Liestøl at det var to linjer med runer på steinen. Kulisteinen kan ses hos NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. En kopi er satt opp på Kuli, på stedet der en tror steinen opprinnelig sto

Arkeologene fra NIKU, Dag-Øyvind Solem og Manuel Gabriel gjør klar for kartlegging med geo-radar på drone.

EDØYSKIPET

Edøyskipet er restene av et skip fra vikingtiden eller merovingertiden som er nedgravd i en tidligere stor gravhaug på jordet på Edøy i Smøla kommune i Møre og Romsdal. Skipet ble oppdaget i 2019 like ved skipsleia inn mot Trondheim. Området er undersøkt med georadar, og skipsfunnet vises som en «anomali» hvor georadaren avslører en skipsform under bakken [1].

Skipet ble funnet under en tidligere gravhaug like nord for Edøy gamle kirke. Gravhaugen har hatt en diameter på rundt 18 meter, og georadardataene antyder at de bevarte delene av skipet har en lengde på minst 13 meter. Ut fra dette kan en anslå at den opprinnelige lengden på skipet har vært 16-17 meter [2]. Restene etter Edøyskipet er ennå ikke gravd ut.

Les mer om Edøyskipet her: Hva skjer med Edøyskipet?

Gurisentret

GURISENTRET
Anne Elisabeth Gjeldnes, driftsleder
Edøy, 6570 Smøla
952 19 008

        YouTube

FRU GURI AV EDØY
Gurisentret

Edøyveien 18

6570 Smøla

      YouTube

FRUEN KAFE
Egil Holberg, kaféansvarlig
Edøy, 6570 Smøla
481 74 398

     

Salmar logo
Sparebank1 logo
Smøla kommune logo
NEAS logo
Møre og Romsdal fylkeskommune logo